#69 – JB Brygg kommer på besøk for å brygge APA

Noen bryggeri er ikke helt som andre bryggerier. JB Brygg er et slikt vanskeligstilt bryggeri. De har nemlig ikke eget bryggeutstyr, men må tigge å be mer velstående bryggerier om å få komme på besøk for å få brygget øl. Vi i Sambryggeriet er selvsagt så generøse at vi innimellom tar på oss litt pro bono brygging, og denne dagen er en slik dag. Vi skal prøve å forbedre APA-oppskriften som the Stig brygget hos oss i fjor. Årets variant skal bli ikke fullt så kvass på humla (redusere bitterheten litt), og også ikke bli for sterk alkoholmessig.

Vi kjører også i noen hundre gram havregryn for å leke oss litt med oppskriften. Dette skal gi litt munnfølelse og bidra til fint skum. Tror vi.

Acid Torpedo 3.0/3.1 (APA)

Est Original Gravity: 1,055
Est Final Gravity: 1,015 ish
Estimated Alcohol by Vol: 5,5%
Bitterness: 30 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
10 kg Pale Malt,(6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt,
200 g havregryn

Humle
20 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
30 g Nelson Sauvin, 10,9 % aa, 10 min.
30 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 10 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
40 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.

40 g ??, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle fra dag 5

Gjær: Safale US05

Sunnmøre i april har ikke akkurat solgaranti. Denne dagen er det både snø og kalde grader i lufta. Fordelen med å ha en gjestebrygger er at mye av det manuelle arbeidet kan overlates til gjestene, slik at vi selv kan fokusere på å stå i inne i varmen og observere. Mesking på 68c, litt høyt, men det er slik vi liker det.

Slaven fra JB Brygg ordner ut med mesken, mens Knoll tar seg av den litt mer teknisk krevende oppgaven med å tilrettelegge smaksprøver av forrige brygg. Finfin arbeidsfordeling.

Smakshumle gjøres klar til bruk. Sist tilsatte vi humle på 15 og 5 minutter, i dag kjører vi 10 og 2 minutter. Noe mindre kontakttid altså. Vi bedriver også seriøs forskning ved å tørrhumle med forskjellige humletyper; den ene dunken skal få Nelson og Citra som sist, den andre dunken får Amarillo og Cascade.

Selvsagt så blir det bare rot når fremmede hender skal håndtere utstyret vårt. Vi skrur på pumpa for å starte kjøling, men det kommer ingen vørter gjennom. The Stig demonterer pumpa, men den ser fin ut. Kjøleren har tilbragt de siste dagene i garasja, og jammen har ikke en liten vannrest klart å fryse til is og tette kjøleren…

Et par minutters varmebehandling i badekaret, litt unødvendig svetting og banning, og vi er good to go igjen.

Litt usikkerhet om årsaken til det slørete blikket. Er det stresset med å fikse kjøleren, for høyt inntak av smaksprøver, eller rett og slett at gjestebryggeren har plassert seg over kokende vørter?

Nevnte vi at det er greit å ha med gjestebryggere som kan ta seg av de kjedelige manuelle arbeidsoppgavene? #vasking

Bryggedagen gikk heldigvis uten ytterligere komplikasjoner. Vi setter til gjæring på 19c og tørrhumler etter en liten uke.

#68 – Vi brygger Red Ale igjen

For mange år siden brygget vi red ale, av den klassiske irske typen, litt tørr, med roasted barley osv. Ikke at vårt resultat ble spesielt klassisk, og Knoll likte nok også resultatet bedre enn Tott. Derfor var det kanskje bare treffende at Tott utbrøt «Sånt øl må vi lage», på en uteplass på byen etter at han mer eller mindre tilfeldig hadde blitt servert «Rødskjegg» fra Hognabrygg. Dette er imidlertid en Imperial Red Ale må vite, så det er sikkert Imperial som utgjør den store forskjellen. Men altså, vi må tydeligvis brygge en ny red ale da. Litt research på ølet som Tott hadde drukket, og så endte vi med denne oppskrifta til brygging:

Frokoststout

Est Original Gravity: 1,072
Estimated Alcohol by Vol: 7,5 % (ish)
Bitterness: 60 IBUs
Est Color: 32 EBC

Malt
11,5 kg Pale malt
1 kg Munich malt 20 EBC
1 kg Caramunich 120
100 g Carafa III
500g DME

Humle
40 g Magnum, pellets, 60 min.
80 g Centennial, pellets, 10 min.
80 g Tomahawk, pellets, 10 min.
80 g Centennial, pellets, 0 min.
80 g Tomahawk, pellets, 0 min.

Gjær: Safale US-05

Lenge siden siste dings, men i denne bryggedagen skal vi innvie en ny en! En vanlig utfordring med Speidel er at den har begrenset plass til malt, noe som man merker når det skal brygges noe med «imperial» i navnet. Dette er en Yield Increase Disc til Speidelen, laget av BacBrewing, og kjøpt hos Brewshop.no. Ved å bytte ut den øverste silplata med denne, så får vi plass til enda noen kilo malt, og får da en sterkere vørter uten å måtte trikse med spraymalt eller dobbelmesking.

Vi fyller kjelen med ekstra mye korn, og så er det klart for å neste nyvinningen. Drøye 13,5kg er nok ikke maks hva vi klarer med YIDen, men så trenger vi ikke sprenge grensene på jomfrubrygget heller.

Det følger også med en ny rist som ligger under disken. Denne er større, og virker å være av bedre kvalitet enn de som følger med Speidelen, enklere å vaske, og kantene er mer solide. Når toppen kommer på festes det hele med en mutter i midten. Det er ikke noen stang på tvers, slik vi vanligvis har.

Vakkerst ølspeil på toppen under mesking. Gjennomstrømmingen er ikke veldig god, men det har den heller ikke vært på de siste bryggene våre med orginalutstyret.

Eget superavansert spesialverktøy for å løfte opp rista. Vi stopper som vanslig meskeprogrammet noen ganger i løpet av meskingen for å røre rundt.

Resten av brygget ble ikke særlig spennende, alt gikk etter planen, og vi endte med cirka beregnet OG, 1.070. Dette gjærer på 20c, og blir forhåpentligvis et godt øl.

Vi kaldpresser kaffe, og tapper frokoststout

I Mikkeller sin oppskrift til Beer Geek Breakfast så tar de 50g kaffe og 500ml vann (per 25 liter) og kaldpresser kaffi som de tilsetter noen dager før tapping. Da gjør vi også det slik. Vi har 100% Kona kaffe, som Knoll mener er suverene saker, og så låner vi en presskanne med Djupdalsbrygg, og da skulle vel resten være easypeasy?

Steg 1. Mål opp 100g kaffe

Steg 2. Kaldpress skiten i en presskanne, glem å ta bilde.

Steg 3. Tilsett ferdig dose kaffi i gjæringskaret.

En noe lav OG gjorde at vi var litt bekymret for om vi skulle få ølet sterkt nok. Heldigvis har utgjæringen vært god, slik at vi i det minste kommer oss over 7%.

Hva er det som har skjedd her? Den ene tappekranen vår er noe slakk i festet, og i en spesialmanøver har Knoll sprutet øl over både seg selv og resten av omgivelsene. Elendig fyr… Resten av ølet kommer heldigvis greit over i flasker.

Kona kaffe kommer fra Kona, Hawaii. Navnet vårt blir derfor inspirert av Hawaii, ‘Aina Kakahiaka betyr ganske enkelt «frokost». En prøvesmaking ble det også, og det smaker…. dritt. Veldig ille faktisk. Bittert og litt ubeskrivelig. Men Mikkeller vet vel best, så forhåpentligvis skjer det magic etter karbonering og etter en tid modning.

#67 – Vi brygger frokoststout

Vi har av uvisse årsaker hatt litt problemer med karbonering på de siste rundene våre med mørke øl, men siden det er stas å ha en god stout i skapet, så har vi lyst å gjøre et nytt forsøk. Etter å ha tenkt en stund på en litt sterkere versjon av den stouten vi har brygget tidligere, så ble vi i siste liten overbevist av kollega Viggo til å brygge noe som ligner Mikkeller sin Beer Geek Breakfast. Så da gjorde vi det. Denne er brygget med en del havre, og er tilsatt kaldpresset kaffe i gjæringskaret litt før flasking. Siden Knoll hadde vært på årets studietur til andre siden av jordkloden, og tatt med eksotisk kaffe hjem så mente vi dette var en god plan.

Frokoststout

Est Original Gravity: 1,075
Estimated Alcohol by Vol: 7,5 % (ish)
Bitterness: 85 IBUs
Est Color: 90 EBC

Malt
6 kg Pilsner malt (6 EBC)
3 kg Flaked Oats
700 g Brown Malt
700 g Caramunich 120
700 g Pale chocolate malt
700 g Roasted barley
350 g Chocolate malt
350 g smoked malt

500 g Demerasukker
500g DME

Humle
90 g Centennial, pellets, 60 min.
40 g Cascade, pellets, 60 min.
80 g Cascade, pellets, 15 min.
10 g Centennial, pellets, 5 min.
20 g Cascade, pellets, 5 min.

Gjær: Safale US-05

Havregryn i så store mengder har vi aldri brukt før, men det blir sikkert bra. Vi er litt redde for at mesken blir vel kompakt, så vi tester noe nytt, risskall.

Ris i ølbrygging brukes i en del lyse og lette øl, som feks Coors, Budweisser og Heineken, men nå brygger vi ikke lyst og lett øl, og vi bruker heller ikke vanlig ris. Risskall derimot brukes for å motvirke stuck mesh. Enkelte maltsorter, hvete og havregryn kan lett gjøre mesken klissete og kompakt, risskall skal visst hjelpe med å øke volumet og føre til at meskevannet får litt enklere arbeidsforhold, og at skyllingen går lettere.

Havregryn, risskall og mye spesialmalt er tilsatt, og vi er klar for mesking

Siden dette er årets første brygg, så er det på tide med den årlige varetellingen/rydding i maltkassa. Korn som har overvintret litt for mange vintre kastes, og resten veies og føres inn i råvarebeholdningen.

Etter skylling så merker vi at mesken ikke er helt normal, avrenningen er heller dårlig, og det er mye veske igjen i maltet. Litt for mye synes vi.

Oppskriften sier at dette ølet skal være hele 100 IBU. Det høres mye ut, men Mikkeller vet vel best. 130 gram bitterhumle er målt opp og klar til aksjon.

Kokingen tåkelegger hele vaskerommet. Åpner vi vinduet for mye så blir det iskaldt inne, og har vi vinduet lukket ser vi ikke en dritt på grunn av dampen. Bryggedillema! Nedi kjelen så ser det imidlertid veldig bra ut, deilig mørk farge.

Mens Tott som vanlig roter og søler, denne gangen med kjøleren, så sitter Knoll og passer på at kjølingen går som planlagt, samtidig som han passer på posen med Spraymalt. … Ja, du leste riktig, dette er stusselig multitasking. Spraymaltet burde jo være tilsatt i kok for lenge siden. Skandalebrygg, igjen! Kjølingen stoppes, og vi tar en sjanse på å give oppi spraymaltet selv om vi ikke lenger er i kok. Litt som en sen humletilsetning dette. Det kan umulig gå bra, men slik ble det i dag.

Gjær har vi iallefall husket på, US-05 rehydrert en liten stund, og to dunker settes til gjæring på 20c. OGen ble noe lavere enn planlagt, vi skylder på stuck mesh, EU og ACER, og håper det går bra til slutt likevel.

Juleøltesten 2017

Det nærmer seg jul, og media på interwebs og i papirform er fulle av såkalte juleøltester. Fake news selvsagt, det finnes bare en ekte juleøltest, og det er vår. Hvordan har vi så gått frem for å kåre årets beste juleøl? Same procedure as last year. For eventuelle nye lesere, så kan vi ta en kjapp oppsummering på hvordan vi lager juleøltest i 3 enkle steg:

Handle inn et assortert utvalg med norske juleøl. Basert på årevis av erfaring, så er det kun poløl det er verdt å bruke leverkapasitet på. Her er både små og store bryggerier representert, noen lokale øl må være med, noen gjengangere blir det selvsagt fra år til år, men også en del debutanter som ingen aner hvordan smaker må være med.

Skal testen ha et snev av troverdighet, så må alle fordommer til livs. Ølet må smakes blindt, og ingen andre enn innkjøpsansvarlig vet hva som skal smakes. Ølet pakkes inn i alufolie og korkene anonymiseres også. Suppler også med mengder av snacks. Spekemat, julekaker, potetgull, sjokolade og julemarsipan osv

Inviter en gjeng tvilsomme venner for å bedømme ølet. La de bytte på å hente en sort øl, som smakes, vurderes og bedømmes før det blir avslørt hva som ble smakt.

#metoo

Apropos tvilsomme venner, etter fjorårets skandale der Slogen Sunnmørsjul hadde sneket seg med selv om den hadde karantene, så måtte vi i år gå hardt til verks. Ronnys Vakt&Vaselinservice ble leid inn for å forhindre en ny skandale. Her må Ole Christian, el presidente i Slogens Fanclub, gjennom utvendig og innvendig visitasjon på sjekkpunkt Magerholm før han fikk innreisetilatelse til bygda. Dette ble vellykket, og vi kunne gjennomføre testen uten ubudne gjester. Nå skal vi ikke snakke stygt om de som ikke er tilstede, for årets versjon av Slogen Sunnmørsjul er et helt annet øl enn de foregående årene, og faktisk ganske godt i år. Men regler er regler, og karantene er karantene.

Hvordan gikk det så i selve testen? Det skulle vise seg å bli en utrolig spennende test, med ørsmå marginer. En gruppe på 7 øl skilte seg ut i positiv forstand, og et øl skilte seg klart ut i bunn. Helt nederst kom et lokalt innslag, Baatbryggeriet fra Vestnes sin «Juleferga«. En snittkarakter på 1,20 og beskrivelser som «skvip», «kjip» og «såpevatn» er ikke mye å skryte av. Og da har vi kun tatt med de snille beskrivelsene.

Her forsøker Jonas desperat å bortforklare egen innsats etter å ha servert Baatbryggeriets Juleferga. Et forslag om å gi både Baatbryggeriet OG Jonas karantene fra neste års test ble tatt godt i mot av alle.

Årets store skuffelse havnet på nest siste plass. Ringnes Julebokk har som regel havnet høyt på listene, men i år var det noe merkelig med denne. Snittskåre på 2,74 er ikke elendig, men ølet holdt ikke vanlig standard ifølge testpanelet. Mulig trenger det litt mer lagring? Eller var testpanelet litt bedøvet av Kinn Tomasmesse som ble drukket like før? 16.plassen er uansett et trist faktum.

Ganske jevnt mellom snittkarakterene for ølene mellom 10. og 15. plass. Haandbryggeriets to bidrag ligger både på topp og bunn i denne pulja, og årets eneste hjemmebryggede bidrag finner vi også her. En noe fersk lakrisporter fra Aasbakkane klatrer nok høyere på karakterskalaen etter litt lengre modning. Midt på treet i år var Kinn Tomasmesse (8.) og nykommeren Ægir Eldir (9.)

Så til toppølene, det skulle vise seg at de var mindre enn en tiendedel som skilte topp 5, rekordjevnt altså. På 5.plass finner vi Aas Vellagret juleøl, et øl de fleste synes var velsmakende og hadde en god balanse. Fjorårsvinner Vinternatt fra Grim&Gryt kom også høyt oppe i år, men heller ikke i år oppfører flaskene seg slik de skulle. Innholdet 3 av 4 flasker kom ut av seg selv etter åpning. Synd, for ølet smakte egentlig ganske godt. God fylde og fin balanse mellom sødme, bitterhet og noen røstede elementer.

«Ubalanse i væska» – Vinternatt fra Grim&Gryt

På tredjeplass finner vi en nykommer. Gjertruds Vintervarmer fra NøgneØ er den kommersielle utgaven av ølet som vant NM i Hjemmebrygging før i år. En dobbelbokk med godt maltpreg og sødme, noe alkoholpreg men innafor hos de fleste. Noen få tusendelers poeng foran Gjertrud finner vi årets andre deltager fra NøgneØ, klassikeren God Jul. Litt mer humle og brentpreg enn de fleste andre ølene i årets test, men med en fin fylde som balanserer fint.

Helt på topp i år finner vi en annen debutant, en imperial stout med sjokolade, vanilje og kaffi. Selv om vi har luket ut de mest utypiske «juleølene» i innkjøpsprosessen, så gikk diskusjonen livlig rundt bordet når dette ølet ble smakt. Dette er et meget godt øl, men er det et juleøl?? Nei, mener noen, NEI!!! mener en småamper Øystein, mens andre peker på at det lille klistremerket noen hadde festet på boksen med teksten «juleøl» var nok til at ølet er kvalifisert. Uansett så var overdosen med sjokolade og kaffi noe som åpenbart falt i smak, så vi gratulerer Rebel King fra Amundsen med seier i årets test!

#66 – Juleøl

Brygge juleøl i November? Det er vel strengt tatt ikke innafor? Det er helt innafor mener vi, så lenge det er snakk om neste års juleøl! De siste par årene har juleølet vårt blitt litt ymse, enten på grunn av karbonering eller pga oppskrifter med forbedringspotensiale. Denne gang har vi outsourcet denne delen, og fått låne oppskrifta til NM-vinner Per Arne Nonsvik, som har en utrolig god dobbelbock. Vi har gjort noen mindre justeringer, av mer eller mindre frivillig karakter, men om vi ender opp med noe i nærheten av orginalen, så blir det nok knallbra.

Erfarne Speidelbryggere vil nok umiddelbart se at kornmengden her er i overkant på hva vi klarer å meske, så vi går for dobbelmesking. Det har vi ikke så mye erfaring med, så vi supplerer med spraymalt mot slutten for å nå riktig OG. Vi hadde ikke tilgang til Per Arnes notater når vi satte opp oppskrifta, så vi antok at den va ca 1.090. I etterkant har vi fått vite at den skulle være ca 1.082, så her har vi tatt litt hardt i. Men sterkere må vel være bedre, eller? Orginaloppskrifta bruker heller ikke Candi Sirup, det er et eksperimentelt initiativ fra vår side.

En annen ting er at oppskrifta under er basert på hukommelsen, da noe har gått galt i BeerSmith, og oppskrifta vi hadde på bryggekvelden ble plutselig borte. Men det er vel med juleøl som med julegaver, det er mest morsomt når man ikke vet hva som er inni, selv om man har en viss anelse.

Neste Jul -Dobbelbock

Est Original Gravity: 1,090
Estimated Alcohol by Vol: 9 % (ish)
Bitterness: 25 IBUs
Est Color: ?? EBC

Malt
8 kg Pilsner malt (6 EBC)
6 kg Munich malt
800 g Carared
800 g Cara Aroma/Aromatic malt,
350 g chocolate malt
600 g melanoidin

900 g D-45 Candi Sirup
??? g DME etter behov

Humle
35 g Magnum, pellets, 60 min.
10 g Magnum, pellets, 40 min.

Gjær: White Labs WLP833 German Bock Lager

Ingrediensene klargjøres, og allerede her har det gått helt skeis i forhold til oppskrifta. 800g Carared fikk vi ikke tak i, så hva om vi bruker 400g Caraamber og 400g Carahell? Blir det like bra som 800g Carared?

Vannjustering er bra. Tror vi. Vi følger i allefall rådene på bryggekalkulator.no og tilsetter en hel mengde spennende pulver.

Vi har delt kornet i to deler på drøye 8kg hver. Det blir en del tynnere mesk enn vi bruker å ha. Startmengden med vann lå midt mellom de to strekene på stanga på Speidelen. Etter en liten time på 65c, så drar vi opp kornrøret, skyller med ca 8 liter, og bytter korn. Etter en ny knapp time med mesk, så utmesk på 78c så skyller vi med nye 8 liter. Vannmengden så da ganske riktig ut, vi har satt opp oppskrifta for å sitte igjen med ca 42 liter.

Dette er et øl hvor humla ikke er i fokus, så moderate mengder bitterhumle tilsettes. Siden vi har brukt en del pilsnermalt, så lar vi ølet koke i 90min, og begynner med bitterhumla ved 60 min gjenværende koketid. En liten dæsj kom også i ved 40 min gjenværende koketid.

Vårt hemmelige våpen, Candi Sirup, er vel strengt tatt bannlyst i tyske øl brygget etter renhetsloven, men vi er rebeller og har byttet ut noe av spraymalten med D-45 Candi Sirup. Forhåpentligvis bidrar dette til noe mer karamellsmak på ølet. Legg gjerne posene i varmt vann før tilsetting slik at den blir mest mulig rennende.

Dobbelmesking og 90 min kok gir mye ventetid. Vi graver litt i arkivet og roter frem en av de siste flaskene med kakaostout som vi brygget for et par år siden. Enkelte flasker var noe overkarbonert på denne batchen, så den åpnes i trygge omgivelser (over vasken). Karboneringen på denne var finfin, og smaken var også god. Veldig synd at Knoll skulle kjøre hjem etterpå, så innholdet ble fordelt etter Totts normalfordelingsprinsipp (mest til Tott)

Bokkøl er et undergjæret øl, det betyr at temperaturen må ned til 10-11 grader. Med vårt kjøleoppsett så tar det dobbelt så lang tid å kjøle ned til 10c som til 20c. Etter en lang bryggedag så var det noe frustrerende.

Når ølet endelig har fått riktig temperatur tilsettes en god dose oksygen. Vi havnet på 1.087 til slutt, og med en så høy OG og lagergjær så trenger vi ganske mange milliarder gjærceller. Vi tilsatte en aktiv starter satt på 4 pakker WLp833 som var steppet opp to ganger. Sammen med rikelig oksygen så tror vi det gir et godt gjæringsforløp. WLP833 er forøvrig en helt fantastisk gjær, den må vi bruke oftere.

Bryggedagen avslutter vi i hagen. Nei, vi er ikke ute for å jakte brunsnegler, men «noen» har lagt vingemutteren til Speidelen i vaskebaljen som «noen» har tømt ukritisk i hekken. Det medførte selvsagt en lang diskusjon om hvem som var å klandre for situasjonen som oppsto, og «noen» måtte dermed ut å lete. Vi fant den heldigvis igjen, og vi slipper å legge ned hele bryggevirksomheten.

Ca 43 liter med vørter ble satt til gjæring på 11c i et par uker, før vi øker tempen til 17-18 den siste uka.

#64 – Eit gjøkebrygga hipsterøl (NEIPA)

Et av de sikreste vårtegnene i Sambryggeriet er at gjøken kommer på besøk for å brygge i vårt rede. Gjøken har både skjegg og briller, og det er derfor ikke rart at han vil brygge hipsterøl. Eller NEIPA (New England IPA) som det også heter. NEIPA har vi aldri brygget før, så det klarer vi sikkert. Litt surfing på Interwebs og uskyldige spørsmål til intetanende bryggebekjente, og vi er good to go.

Oppskrifta vi landet på er denne:

NEIPA

Est Original Gravity: 1,065
Estimated Alcohol by Vol: 6,5-7 %
Bitterness: 50 IBUs
Est Color: 11 EBC

Malt
9 kg Pale Malt (6 EBC)
1,5 kg flaket havre
1,5 kg hvetemalt
400 g flaket hvete,
400 g carapils

Humle
30 g Citra, pellets, 60 min.
40 g Mosaic, pellets, 40 min.
250 g Citra, pellets, whirlpool 10min@78c
160 g Mosaic, pellets, whirlpool 10min@78c
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 5
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 8
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 8

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

Annet:
1 kg Mangopure (i ett av gjæringskarene)

Noe av det meste karakteristiske med NEIPA er at den skal være helt tåkeaktig og uklar. Dette skal vi oppnå ved å bruke en del hvete og havre.

Nei, dette er ikke Sambryggeriets metamfetaminlab. Vannjustering er essensielt når det skal brygges NEIPA. Vi har ikke mineralverdiene for vårt lokale vann, men har justert ut fra «gjennomsnittlig norsk vann». Noe som sikkert blir helt feil. Uansett så tilsatte vi følgende i meskevannet:

25g CaSO4 (Kalsiumsulfat/Gypsum)
15g CaCl2 (Kalsiumklorid)
5g CaCO3 (Kalsiumkarbonat)
5g NaHC03 (Natriumbikarbonat)

PH er også veldig viktig når det skal brygges typeriktig NEIPA, og denne justerer vi ned mot 5,2-5,4 ved å tilsette 20ml melkesyre.

Skal vi dømme etter det tåkeaktige utseende på meskevannet så er vi definitivt på riktig vei.

Mye klissete havregryn gjorde mesken ekstra kompakt, så det ble dårlig gjennomstrømming i mesken, og mye stopp for å røre. Vi fikk også se en ørliten speidelfontene for første gang. Mesketemperaturen var forresten 65c.

Sjekk av ph underveis måtte også til. Dessverre så har vi tydeligvis rotet bort ph-papiret som måler fra 5,5 og nedover, så vi fikk ikke dobbelsjekket, men på ph-papiret som viser 5,2-> så ser det ut som vi var cirka på riktig plass.

NEIPA er preget av massiv bruk av humle, gjerne av den fruktige sorten samtidig som den har ganske høy alfasyre. Vi har valgt to typiske amerikanske IPA-humler, Citra og Mosaic. Humletilsetningen er bitterhumle til moderat bitterhet (vi la oss på 50 IBU, ikke så mye for en amerikansk IPA), og så heftige mengder under whirlpool og tørrhumling. For å bruke opp en humlerest så dytter vi litt ekstra Citra i whirlpoolhumletilsetningen, men så vidt vi vet er det ingen som har dødd av en overdose Citra noen gang.

Med over 400g humle under whirlpool og tilsammen 400g humle fordelt på to runder med tørrhumling, så forstår vi hvorfor NEIPA også kalles humlejuice.

Gjærvalget i denne typen IPA avviker også noe fra tradisjonell amerikansk IPA. Wyeast 1318 er mye brukt, men vi fikk ikke tak i denne og har heller valgt en annen engelsk gjær vi bruker mye, WLP002. Vi gjærer på 19c og øket temperaturen at par grader mot slutten for å få bort diacetyl.

Sammen med første runde med tørrhumle så tilsetter vi et hemmelig våpen i halve batchen. En kilo mangopuré. Det blir spennende å se hvor mye mangosmak som kommer gjennom all humlesmaken, men forhåpentligvis så bidrar den litt til frokostjuice-preget som mange øl av denne typen har.

En stikkprøve tatt ved 2.runde med tørrhumling tyder på at tåkepreget absolutt er tilstede.

Ved flasking så bærer ølet tydelig preg av all humla som er tilsatt underveis. Mye humle både i bunn og flytende på toppen..

Sambryggeriets etiketter på vår andel av brygget. Mango Haze for den delen av batchen med Mango, og Amazing Haze på den uten. Utgjæringen gikk som planlagt og brygget endte på ca 7%. Det blir meget spennende å se om dette blir en suksess, spesielt med tanke på at NEIPA er meget følsom for oksydering og fort taper seg om vi har rotet for mye under flasking.

#63 – King of the Whirl APA

Sambryggeriet deltar også i år på Sunnmøre Ølbryggjarfestival, og som kyniske taktikkere så tenkte vi å kjøre et ukritisk publikumsfrieri med å stille med et safe øl som folk flest liker. Dette er jo en publikumskonkurranse. Det blir dermed en lys og frisk APA.

King of the Whirl APA

Est Original Gravity: 1,056
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 31 IBUs
Est Color: 15 EBC

Malt
9,5 kg Pale Malt (6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
25 g Citra, pellets, 60 min.
30 g Cascade, pellets, 15 min.
30 g Citra, pellets, 15 min.
35 g Citra, pellets, whirlpool ~10 min ved 78c
30 g Cascade, pellets, whirlpool ~10 min ved 78c
20 g Amarillo, pellets, whirlpool ~10 min ved 78c
30 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
30 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
20 g Amarillo, pellets, tørrhumle fra dag 5

Gjær: Safale US-05

Oppskriften er kanskje kjent ut, og det stemmer. Den eneste endringen fra vår faste APA er at vi flytter humla tilsatt de siste minuttene av kok til en whirlpooltilsetting. Det betyr at vi stopper nedkjølingen når vi kommer under 80c, og lar humla ligge å trekke en stund før vi fortsetter nedkjølingen.

Mesking i en time på 67c, men litt røring underveis. Vi har vært litt uvørne noen ganger når vi har brygget dette ølet og endt opp med et øl som ble litt for sterkt. Denne gangen starter vi med litt ekstra vann i mesken slik at vi ender opp rundt 1.055-56 ca.

Knoll har lånt de nyeste gjæringskarene og satt et gjestebrygg sammen med The Stig, men han har vært smart nok til å kjøpe et par nye dunker som vi skal bruke i dag. Han har imidlertid ikke vært smart nok til å kjøpe gjæringkar med løftehank.. Etter litt platisk operasjon fikk vi imidlertid flyttet over håndtak fra noen av de gamle gjæringskarene vi ikke bruker lenger.

Et annet synlig bevis på at Knoll ikke er spesielt smart; et knust termometer. Når man slenger armer, bein og utstyr uvørent rundt i bryggeriet så skjer det som må skje; utstyr knuses.

Termometeret som har vært med oss i 60 batcher får en verdig (?) begravelse i en dunk med brukt meskekorn.

Som gravøl smaker vi siste rest av Totts Japanøl, en white ale fra et bryggeri vi ikke klarer å lese navnet på. Fin og frisk, men litt anonym.

Så tilbake til ølet. Her er ølet kokt og nedkjølt til ca 78c. Ved denne temperaturen blir ikke lenger humleoljene konvertert til bitterhet, men kun til god smak. Vi håper vertfall det blir god smak. I dette ølet bruker vi alle favoritthumlene våre; Amarillo, Cascade og Citra. Vi har ikke noen veldig god løsning for å lage whirlpool, men vi bruker motstrømskjøleren, men uten kjøling, så vi får en viss bevegelse i vørteren.

Etter 10-15 minutt pause, så starter vi kjøleren igjen og kjøler ned til 19c. Vi gjør ting enkelt og bruker US05 tørrgjær, og lar det stå et par uker.

Brygget har fått navnet King of the Whirl, og forhåpentligvis blir det et skikkelig kongeøl!

#62 Gammel gjest brygger gammelt øl

Nei, dette handler ikke om en bestefar som er på besøk for å brygge old ale, men en gammel gjestebrygger, The Stig, som lenge har ønsket å få brygge ett av våre første øl (#14 – Acid Torpedo). Back in the days så var dette et øl som The Stig synes var kjempegodt, sannsynligvis fordi vi på den tiden ikke var så godt vant med godt hjemmebrygg, og vi var heller ikke så godt bevandret i polets ølhyller. Så kanskje er det egentlig på tide å finne ut om det var så godt som han husker?

Acid Torpedo 2.0 (APA)

Est Original Gravity: 1,058
Est Final Gravity: 1,016
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6%
Bitterness: 33 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
10 kg Pale Malt,(6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
20 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
30 g Nelson Sauvin, 10,9 % aa, 15 min.
30 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 15 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
40 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle fra dag 5
Gjær: Safale US05

Faste lesere (som om vi har noen) vil sikkert kjenne igjen denne oppskrifta, maltbasen tilhører husølet vårt, men humlene er litt annerledes. Her er det syrlige fruktige humler med småhøy AA som gjelder. Fotografen streiken denne dagen, men bryggingen gikk ganske problemfritt, så det var heller lite spennende å fotografere. På den tiden brukte vi et noe misvisende termometer, så for å replikere det så mesket vi denne på 69c. Replika er replika.

Dette bildet var det eneste vi hadde fra bryggedagen. Vi kan ikke huske å ha sett dene ingrediensen i oppskrifta? Dessuten bør noen ta en nyrehelsesjekk.. Dette ølet kan umulig bli bra, men er du likevel fristet til en liten prøvesmak så er det bare å møte på Sunnmøre Ølbryggerfestival 8.juli.

#61 Quad på (små)flasker

Sjelden har vi besøkt gjæringskarene våre så ofte som det ble gjort denne gangen. Og det var ikke bare fordi vi var spente på aktiviteten eller for å kontrollere at gjæringstemperaturen var riktig. Kombinasjonen av mye sukker og mye sprek gjær gjorde at dette var temmelige potente saker. Det øverste bildet er tatt 24 timer etter pitching. Det ble tørket opp mye gjærgugge i løpet av de første dagene… Vi burde kanskje forsøkt å la dette brygge gjære åpent, men vi var redde for at gjæra skulle ta helt av og oversvømme hele kjelleren om den fikk fritt spillerom.

Gjæra fikk starte på ca 20c og i løpet av stormgjæringen kom den opp i 25c der vi holdt den til en liten cold crash mot slutten av gjæringen. Et kjennetegn på denne gjæra at når den gir seg, så kan den være vanskelig å få i gang igjen, spesielt om temperaturen også synker. Høyt alkoholnivå er heller ikke gjæras beste venn. Så hvordan skal vi da få flaskekarbonert denne batchen?

Vi tester dermed karboneringsgjæra F2 fra Fermentis. Dette er en gjær som tåler alkohol, og samtidig kun spiser opp enkle sukkerarter, som feks karboneringssukker. Ved å tilsette litt slik så får vi forhåpentligvis den nødvendige flaskekarboneringen vi trenger.

Det er ikke mye gjær vi trenger, så vi har rehydrert noen gram gjær og tilsetter en liten milliliter i hver flaske. Vi valgte å bruke småflasker på 0,33 liter på det meste av denne batchen, siden det er mye mer dagenderpåvennlig enn halvlitersflasker med så sterk øl.

Bakdelen med å bruke 0,33 flasker er at det blir så mange av dem. Mange flasker som skal korkes, mange etiketter som må limes… FG endte på 1.017, så ølet er tett på 10% etter flaskekarbonering.

Siden dette er et 100% autentisk munkebrygg (vel…) så må vi selvsagt ha en gammeldags etikett også. Navnet Fader Nils kommer fra vår kollega Nils som vi har hatt en årelang disputt med om belgiske øl et godt eller ikke. Dette ølet blir forhåpentligvis spikeren i kista for den diskusjonen.