Etter at vi var ferdige med meskingen på forrige brygg, skulle vi rydde vekk sirkulasjonspumpa. Da oppdaget vi at det hadde lekket ut en hvit gugge fra undersiden av pumpa.

Dette var tjukt, klissete og ikke helt lett å få vekk fra gulvflisene heller.  Dette er bare andre gangen vi har brukt pumpa, så dette burde jo ikke skje.

Vi får kontakte leverandøren og høre hva de sier.

OPPDATERT: Leverandøren (olbrygging.no) ber oss sende tilbake pumpa, og de sender oss en ny.

Tenkte vi måtte poste en liten oppdatering rundt (kj)øleskapet som vi satte i drift til forrige brygg Engelsk Brown ale, vi fikk øleskapet inn i garasjen dagen før vi skulle brygge, dette førte til at vi ikke fikk testet det slik vi hadde ønsket før vi satte det i drift, men tøffe som vi er så stappet vi gjærings inn i skapet og stilte inn ønsket temperatur på stc-1000 19 grader, sensoren stappet vi ned i en Soloflaske siden vi hadde lest på forumet til Norbrygg at det var sikkert lurt. Men det viste seg etter noen dager at dette sikkert ikke var så lurt, varmeelementet og kjøleskapet startet om en annen og vi fikk dermed en ustabil temperatur. Etter litt mere lesing på forumet var forslaget å teipe sensoren fast til bøtta med isolasjon over. Vi fant da en bit med isopor som vi teipet over sensoren og plasserte over bøtta. Temperaturen i øleskapet er nå mye mer stabilt og varierer svært lite, noe vi er meget fornøyd med. Da jeg målte OG på tirsdag målte jeg samtidig temperaturen i ølet, og det viser seg at det er svært liten variasjon på innholdet og det vi måler på utsiden.
Legger inn ett lite snapshot av datalogger som vi har koblet opp i øleskapet Temp B er tapet på bøtta, Temp A er lufttemperaturen i skapet.

Det finnes mange sorter øl. Grovt sett kan vi dele de opp i to typer, overgjæret og undergjæret øl. For en hjemmebrygger er det ofte overgjæret øl som er lettest å brygge. Overgjæret øl gjærer relativt raskt (1-2 uker) på rundt 18-23 grader. Altså normal romtemperatur. Undergjæret øl derimot bruker andre gjærtyper som trives best når de får holde på litt lengre på lavere temperaturer, ofte mellom 8-12 grader. Dette kan være litt vanskeligere å få til hjemme, hvor temperaturen i rom og kjeller varierer etter vær og årstid.

Vi bestemte oss derfor å bygge et (kj)øleskap. Normalt sett så vil de fleste kjøleskap holde en lavere temperatur enn det vi er ute etter, så da må ting modifiseres. Og det er jo halve moroa. Vi fikk kjøpt et flott brukt kjøleskap, og for å kontrollere temperaturen har vi kjøpt en fiffig liten sak på E-bay. (Cool & Heat Temperature Controller STC-1000) Denne boksen har strøm inn, en temperatursensor, og to strømuttak. Det ene uttaket styrer strømmen på kjøleskapet, det andre uttaket går til en varmekilde. Som varmekilde har vi en liten frostvakt fra Biltema.

Så lenge det er såpass varmt ute så vil nok ikke den bli brukt så mye nå, gjæringskaret vil avgi en del varme i seg selv.

Utfordringen vil nok være hvordan vi måler temperaturen inne i skapet, sannsynligvis er det et avvik mellom lufttemperaturen i skapet og temperaturen på ølet i gjæringskaret. Helst burde vi satt sensoren nedi gjæringsbøtta, men da øker vi samtidig sjansen for at vi får ulumskheter og infeksjon i brygget. Det nærmeste vi kommer er at vi har tatt en flaske og fylt med vann, som sensoren står i. Temperaturen i denne kontrollflaska vil nok være mer lik temperaturen i gjærimgskaret enn hva lufta i kjøleskapet er.

Vi bestemte oss også for å flytte gjærlåsen ut av skapet, for å få ut CO2en som gjæra produserer. En liten plastslange kjøpt på TESS for 11,50 og en tomflaske med vann gjorde susen der.  Vi har også satt inn et ekstra termometer for å kontrollere temperaturen, vi vet ikke enda helt hvor nøyaktig den boksen er, og hvilke feilmarginer vi evt har.

Det blir spennende å se hvordan dette skapet fungerer i praksis. Vi ser for oss å bruke dette skapet også på gjæring av overgjæret øl, for å sikre en stabil god temperatur under gjæringa. Fru Bryggerisjefen klager jo  konstant over gjæringsdunk og lukt i husets bruksareal, så med et øleskap i garasja så slipper vi det også. Vi kommer nok også til å bruke det til flaskemodning. Noen øltyper skal flaskemodne en del uker på lav temperatur, og da er det også greit å ikke okkupere huskjøleskapet. Ref. Fru Bryggerisjefen.…

På de fleste bryggene våre har vi opplevd å få veldig lav effektivitet på bryggeriet vårt. Som regel får vi mellom 60 og 65%. Akkurat hva dette skyldes vet vi ikke sikkert, men vi har en teori om at vi kanskje får forbedret denne om vi sirkulerer bedre under meskingen, og også at vi gjør noen justeringer på skyllingen etterpå.

For å forbedre sirkulasjonen så har vi kjøpt en sirkulasjonspumpe til BB30 fra olbrygging.no. Denne pumpa kobles på krana og så setter vi andre delen av slangen opp over kornet når vi mesker. Selv om det er både veldig spennende og givende å sirkulere manuelt med en liten kaserolle slik vi har gjort til nå, så tror vi dette blir bra.

Vi har laget et ekstra strømuttak på effektregulatorboksen vår som pumpa kobles på. For å få koblet på slangen måtte vi også bytte selve krana på BB30’en. Den nye krana fikk vi med på kjøpet siden vi kjøpte BB30 på samme plass i sin tid.

Etter en testkjøring med vann så går dette strålende, eneste bekymringen vår er at pumpa kanskje er i overkant effektiv. Det skal ikke mye stuck mash til før vi vil få et problem med at det renner over. Men vi skal ikke ta sorgene på forskudd, pumpa skal innvies på neste bryggedag som ser ut til å bli på tirsdag.

I går kom en pakke i posten. Det var boken «Moderne hjemmebrygging – lær kunsten å brygge ditt eget øl», skrevet av Lars Bjørnstad og Espen Haavardsholm, to meritterte hjemmebryggere.

Boka gir en innføring i alle sider ved hjemmebrygging, ulike øltyper, ingredienser, utstyret som trengs og en detaljert guide til hvordan man brygger både allgrain og ekstraktøl. Pluss mye mer. Her er mulighetene gode for å styrke teorikunnskapene i sommer.