Den lille høststormen vi hadde på bryggedagen har heldigvis gitt seg, og både stormgjæring og sekundærgjæring i gjæringsskapet har også gått over. Så nå er det klart for å tappe Vestkyst-IPAen vår.

 

Vi tapper over vørteren i tappekaret, og tilsetter sukkerlaken samtidig. Den nye autoheverten har ganske lang slange, noe som er litt irriterende når vi skal vaske og desinfisere, men det er ganske gunstig når vi tapper over. Da får vi en fin sirkulasjon i tappekaret, og vi innbiller oss at det hjelper til med å blande ut sukkerlaken i ølet. Vi har som vanlig brukt 6g/liter sukker kokt opp i noen dl vann, og kjølt ned.

 

Litt forsiktig ekstrarøring i karet etterpå med tappestanga, og så er det klart for flasking. Tott begynner å gå tom for flasker, og har tørket støv av noen av de gode gamle 0,75l flaskene med patentkork som vi brukte mye av for noen år siden. Gode flasker, men etterhvert som det ble ganske fullt i øleskapene våre, så ble disse flaskene upraktisk høye.

 

Vi skal gjenbruke gjæra denne gangen, så vi tar en liten oppfriskning av gjærvaskkunnskapene våre med å se på Gustav Foseids fine video om hvordan vaske gjær og steike pizza. Siden vi har tørrhumlet en del, så er kanskje ikke IPA det smarteste valget for å vaske gjær, på grunn av mye humlerester i gjærkaka, men til vårt forsvar skal det sies at vi egentlig hadde en annen plan. Vi hadde nemlig tenkt å topphøste gjær denne gangen. Men det ble med tanken, fordi da vi fikk somlet oss ut i gjæringsskapet hadde gjæra allerede sunket. Lesson learned, og så får vi heller ta straffen med å vaske humlerester.

 

Vi har kokt opp og avkjølt ca 3 liter vann som vi tømmer i gjæringskaret, og rister godt for at alt skal løsne og blande seg i en fin suppe.

 

Vi heller over det aller meste i en kolbe, men en del humletrub lot vi være igjen i karet. Dette får stå i noen minutter, og som vi ser på bildet så synker humle og annen skit ned ganske fort.

 

Vi heller på nytt over i en annen kolble, og lar truben være igjen. Det som nå har kommet over i den nye kolben er stort sett vann og gjær. Dette får stå en stund, til gjæra legger seg i bunn, og vi kan dekantere vekk vannet. Det blir spennende å se hvor mye gjærslurry vi sitter igjen med til slutt. Sannsynligvis må vi steppe den opp med en liten gjærstarter før vi skal bruke den, men det er ikke noe problem.

 

Den ene dunken vår ble målt til 9,4 brix med refraktometerdingsen, og den andre dunken  til 9,5. Omregnet så tilsvarer det en SG på 1.015 sier bryggekalkulator.no, og det gir igjen en alkoholprosent på litt over 8, når vi legger på 0,3% etter flaskekarbonering. Dette blir nok en potent IPA ja, vi gleder oss til denne er ferdig. Prøvesmakingen bekrefter iallefall at dette blir den heftigste IPAen vi har brygget.

 

19,5 liter ble det på hver etter en broderlig fordeling. I mangel på bedre forslag, så døpes brygget Vestavind, noe som hinter om både opphav og bryggedagen. Så gjenstår det å se om ølet smaker som en frisk bris på en varm sommerdag, eller mer som en heftig vinterstorm. Vi håper på sistnevnte, og om et par lange uker blir det prøvesmakings.