Etter å ha hatt sommerstengt i ferien, er det klart for bryggedag igjen. Nå skal det brygges en Engelsk Brown Ale. I dag skal vi prøve å få litt mer enn de vanlige 19 literne til gjæring. Målet er 25 liter, så da bruker vi BeerSmith for å modifisere oppskrifta litt. Justert for dårlig effektivitet i bryggeriet så kommer vi frem til denne oppskrifta:
Malt:
4,2 kg Pale Malt (72%)
0.5 kg Cara-pils
1.0 kg Caramel/Crystal Malt
0.10 kg Chocolate Malt
0.023 kg Roasted Barley
Humle:
20 g Target [11.00%] (60 min)
15 g Goldings, East Kent [5.00%] (15 min)
Boil Time: 60 Minutes
Gjær: Safale US-05
Normalt så begynner vi med å varme opp 23 liter før vi tilsetter kornet. For å nå målet med 25 liter vørter, så sier Brewsmith at vi må skylle med over 9 liter vann. På grunn av litt logistiske problen med små kjeler til å koke opp skyllevann, så tenkte vi å jukse litt og heller begynne med 25 liter vann i kokeren. Når malten kom ned i kornrøret så ser vi at vi kanskje pusher grensene litt, det skal ikke mye til før det renner over nå.
Nå får vi også testet sirkulasjonspumpa for første gang. Som forventet så er det litt stor effekt på pumpa, spesielt når vi har startet med litt mye vann til meskingen. Løsningen blir å stille på ventilen, og redusere tilførselen inn til pumpa. Det virker som at pumpa sliter litt når den ikke får fri tilførsel, men en bekymringsmail til importøren blir besvart med at det trenger vi ikke bekymre oss over.
Fri for bekymringer er det dermed klart for dagens første øltest. Siden vi brygger en engelsk øl, så er det naturlig at vi holder oss der. Først ut er Fullers ESB Champion Ale, harryhandlet på Systembolaget for hyggelige 25 SEK, altså en knapp norsk 10’er. Fin gylden farge, og fin skumtopp. Denne forsvant imidlertid litt for fort. Smaken er god og fyldig, karamellsøt, en anelse brent ettersmak, ikke så veldig humlepreget. Testpanelet er enig i at dette var en god øl, kan godt drikke flere av denne!
Tilfeldigvis fant vi en temperaturmåler med USB-grensesnitt, så nå kan vi plutselig kontrollere temperaturen i mesken på PC. Med konstant sirkulasjon i med den nye pumpa skulle vi få en ganske stabil temperatur. Det kan virke som at denne måleren gir en noe høy måling sammenlignet med det gode gamle termometeret, men om vi justerer et par grader i programmet så burde ikke det være noe problem.
Mens vi forbereder skyllingen så kommer en ny øl i glasset. Også denne er fra Fullers; Fullers India Pale Ale. Man kjenner på smaken at dette kommer fra samme bryggeri som ESBen, en del likheter i smaksbildet. Denne er ikke fullt så søt, og har en del mer humlebitterhet. Likevel er testpanelet noe skuffet over humlemengden, vi hadde forventer mer av en IPA. Denne får enkelt og greit stempelet «kommersiell IPA» av oss. ESBen likte vi bedre.
Tidligere har skyllinga vår gått ut på å helle det kokte skyllevannet rett gjennom maltrøret, jo fortere jo bedre. For å se om vi klarer å påvirke effekten ved å ta det roligere, så blir det denne gangen en noe mer tidkrevende variant. Vi bruker en liten øse. 7,4 liter skyllevann med liten øse. Jammen godt vi har litt å drikke på mens vi øser.
Mens vi koker vørteren så beveger vi oss litt nord for Fullers, og havner hos BrewDog. Brygget heter Zeitgeist, og er av type Organic idiosyncratic black lager, en type som er velkjent for de fleste. Fargen er svart, og smaken følger opp med brent malt og noe litt bitter sødme, ala kakao eller sjokolade. Hadde vi fått den blindt hadde vi sikkert trodd det var en stout eller porter, og ikke en lager. Veldig rund i smaken, nesten på grensa til litt vassen og uttynnet. Litt beisk slutt, og en ettersmak som i utgangspunktet er litt kort, men så er det noe som sitter igjen lenge likevel. Ikke noe dårlig øl, men hadde forventet litt mer kanskje. Men så kommer Fru Bryggerisjefen inn med litt fyrstekake, og komboen kake og organic idiosyncratic black lager var slett ikke dum faktisk!
Nå kunne vi hatt nok et bilde av bryggekjelen som står til kjøling, men det er kanskje ikke så spennende å ha samme bildet etter hver eneste bryggekveld. Derfor går vi rett på kveldens siste øl i stedet for. Dere får heller bare stole på oss når vi sier at ølet står til kjøling. Med dette ølet er vi tilbake på norsk jord, nærmere bestemt hos Ægir Bryggeri. Fastlegging av høstens brygeplan er nært forestående, og en aktuell kandidat er å brygge Amber Ale. Derfor smaker vi på Ægir Rallar, nettopp en amber ale. Fargen er mørk rødlig gylden. Smaken er ganske ulik de andre ølene vi har smakt i kveld. Denne har mer destinkt maltpreg, litt nøtteaktig og litt preg av brent malt. Medium fylde, ikke så lett å identifisere så mange enkeltsmaker egentlig. Litt anonymt brygg i så måte, men ganske lettdrikkelig. De Amber Ale oppskriftene vi har tjuvtittet litt på virker å være mye mer humlepreget, så noen Rallar-klone blir nok uansett ikke brygget.
Selv om vi etter hvert har smakt noen øl på bryggekveldene så har vi aldri kastet terning før. Det må vi gjøre noe med. Vi kaster dermed terningen for Ægir Rallar, og fikk 5. Dette er altfor høyt synes vi, men kaster man terning så kaster man terning. Skulle vi gitt karakter så er nok dette mer en sterk 3’er. Fullers ESB var en 5’er. Terningkast er nok ikke noe for oss.
Mens temperaturen synker stiger spenningen. Hvor mange liter får vi, og hva blir OGen? Har vi fått noen økning i effektiviteten? OG måles til 1.050 og vi får satt 25 liter til gjæring. Altså en effektivitet på 70,15%, det er vi fornøyd med.
Til slutt er det endelig klart for å innvie øleskapet. Vi har programmert skapet til å holde 19c, +/- halvannen grad. Litt lavt, men temperaturen i selve gjæringskaret kommer nok til å ligge litt høyere enn i kontrollflaska vår uansett. Det skal bli spennende å følge med på hvordan skapet fungerer.
Sambryggeriet 