Både IPAen vår og juleølet har stått et par uker på dunken nå, så da er det bare å få ølet i flasker med litt karboneringssukker. Eller?

 

Dette er det som møtte oss da vå åpnet dunken med IPA. Humletrub på toppen av ølet, og ikke i bunn slik vi bruker å ha det. Oss bekjent så har heller ikke dunken stått lagret oppned.

Denne batchen ble tørrhumlet ganske kraftig. ca 200g ble tilsatt etter 5 dager. Heldigvis er det ikke alt som ligger igjen på toppen. Vi forsøker først å fjerne litt med denne flotte humlefjerneren vi har anskaffet. Etterhvert får vi vekk den meste av humla, men det kan virke som det fortsatt er liv i gjæringskaret.

Vi beslutter å tappe over til ny dunk, og så sette IPAen tilpake i gjæringsskapet noen dager. Forhåpentligvis klarner den enda litt til, nå er den rimelig grumsete. Vi er heller ikke helt fornøyd med utgjæringen her. Målte SG til 1.019, som er ganske høyt siden OG bare var 1.054

 

 

Juleølet derimot ser betydelig bedre ut. Også her har vi en FG på 1.019, men her var OG på 1.065, og WLP002 som vi har brukt har heller ikke så høy utgjæringsgrad normalt sett. Etter en runde i den lille multiplikasjonstabellen, korrigert for karbonering, så får vi rundt 6,3% på juleølet. Helt etter planen!

En liten prøvesmak blir det selvsagt, og smaken er også helt etter planen. Altså god.

Etiketten er ørlite grann preget av at vi har forsøkt å klone Kinns Julefred. Av alle dårlige ordspill vi kunne kommet på er sikkert «Hjuleferd» det dårligste, så unnskyld til dere alle for akutt stønning og gnagsår i panna. Forhåpentligvis får vi mer positive reaksjoner når innholdet skal smakes når det nærmer seg jul.