Jomfruturen til det nye øleskapet er over, og brygg #9 – English brown ale er klar for flasking. En testmåling underveis indikerte at gjæra bare har gjort halve jobben, så vi hadde ikke så veldig store forhåpninger til dette brygget.

 

Ølet ser greit nok ut, sånn fra avstand, men en FG på 1,023 bekrefter våre mistanker. Gjæra ville bare litt denne gangen. Hvorfor dette har skjedd aner vi ikke. Temperaturen i øleskapet har vært veldig stabilt på mellom 19 og 19,5 grader etter at gjæringa endelig startet. Det burde være en perfekt temperatur for denne gjærtypen.

 

 

Her er den, fiaskogjæra.

Hva gjør dette så med ølet? Tja, ikke godt å si. Det er fortsatt øl, men et noe svakere og søtere øl enn vi hadde planlagt. En FG-måling på ca 1,023 gir en ca alkoholprosent på 3,5%. Etter et ekstraordinært styremøte så besluttet vi enstemmig å omklassifisere ølet fra «English Brown Ale» til «Svensk Mellanbrown». Vi bestemmer oss for å tappe på flasker uansett.

 

Den dårlige utgjæringen har tydeligvis gått hardt inn på både Knoll og Tott, for etter flaskinga var ferdig så går det plustelig opp for oss at vi har glemt noe ganske viktig; nemlig sukker for karbonering. Dermed må vi jekke alle flaskene, tilsette sukkerlake i hver enkelt flaske, og så korke på nytt.

 

Dårlig Brown Ale, men fru Bryggerisjefen byr på brownies som en liten trøst. Ølet var egentlig planlagt å være barseløl til Knolls kommende familieforøkelse, så dette var ikke bra. Men ølet står iallefall på flaske, og forhåpentligvis blir det drikkende uansett.

 

Justert etikett etter omklassifisering