Juleøl innpakket i alufolie på kjøkkenbenken og stua er full av kompetente og erfarne juleølsmakere. 6-7 kg snacks står klart til å bli servert på strategisk utvalgte tidspunkt gjennom kvelden. Stemningen er til å ta og føle på, og testpanelet er klare for et umenneskelig press. Det er fredagen før første søndag i advent, og det er klart for Juleøltesten 2025.

Men juleøltesten starter ikke den dagen. Selv om frampeiket over forteller hva som skal skje, har allerede mye skjedd. Innkjøpskomitéen har vært i aksjon siden september for å sikre at det ikke er tilfeldige tøyseøl som dukker opp på selve testkvelden. Første steg er å snike rundt på nærmeste spesialpol og vente til den hemmelige lanseringslista over juleøl ligger ubevoktet. Deretter så.. ja, det er vel ikke mulig å skrive seg rundt at den enkelt og greit stjeles.

Skulle man være i fare for å bli oppdaget i akten av selveste ÜberØlführer på nevnte spesialpol, så må en ty til et hemmelig ølninjatriks for å smugle listen ubemerket ut. Deretter blir lista analysert og prosessen med å få våre utvalgte juleøl i polhylla kan starte.

Onsdag 5.november var det endelig salgsstart for årets juleøl, og innkjøpsansvarlig kunne storme inn når poldørene åpnet, dytte unna de som måtte befinne seg i veien, og fylle opp handelvogna med årets kandidater. Ikke alle produsenter hadde klart å komme med sine juleøl tidsnok. Av en eller annen pikksnodig grunn hadde for eksempel Lervig ikke klart å komme med årets All I want for Christmas 2025 til juleølslippet. For å unngå triumfering av Rackhouse-hatar OleC under testen ble det umiddelbart besluttet at OleC fikk karantene i år.

På Juleøltesten 2023 ble det fremmet forslag om vi ikke skulle begynt med et referanseøl, for å kalibrere smaksløkene og karaktersettingen. Dette temaet kom også opp i 2024. Et så viktig tema trenger selvsagt lang utredningstid, og da Juløltestkretstinget avholdt sitt årsmøte tidligere i år kunne de omsider behandle innspillet og komme med sin beslutning. Gitt at et øl er såpass likt fra år til år og så godt kjent i panelet, så ble det gitt et forskningsløyve til å ha med referanseøl i Juleøltesten 2025. Kandidatene som kunne oppfylle disse kriteriene er få, og til slutt falt valget på Ringnes Julebokk.

Dette kom tydeligvis Ringnes for øre, og i juleølmiljøet begynte det å svirre rykter… Det var ikke lenger noe poeng å brygge Ringnes Julebokk om ølet ikke kunne delta i årets test. Men dette kunne vel ikke stemme? Hadde Ringnes dermed bare dumpet fjorårets øl på juleølmarkedet?

Når to og en halv uoffisielle kilder, uavhengig av hverandre påstod dette måtte vi nesten gjøre egne undersøkelser. To uker før polets Juleølslipp sjekket vi batchnr på restbeholdningen av Ringnes Julebokk fra fjorårslanseringen.

Og 5. november ble det bekreftet når «årets» Julebokk kom i salg. Det var samme batchnr! Skandale selvsagt.

Men nok om polsniking, ølkjøp og batchnummer, nå skulle det testes! Ringnes Julebokk ble servert først. Ingen alufolie her, alle måtte vite hva referanseølet var. Ølet falt i smakt og mange ga gode karakterer. 4,52 ble snittet. Hadde man gått ut for høyt? En sjekk i arkivet sier at fjorårets blindsmakte Ringnes Julebokk 2024 hadde 4,24 i snitt i testpanelet, så helt ulik score ble det ikke.

Neste øl ut ble også et bokkøl, og fra nå ble alle ølene selvsagt blindsmakt. De fleste i testpanelet mistenkte at vi var i samme sjanger, men dette ølet var noe mer brent og litt skarpere. Jesus fra Monkey Brew kom noe lavere ut karaktermessig enn referanseølet fra Ringnes, men fortsatt over 4 i snitt, og det som skulle bli en 7.plass når kvelden var slutt.

Deretter fulgte to klassikere i Juleøltesthistorien. Først Nøgne Ø med God Jul. Et mørkere øl, hint av lakris og kaffi, men nesten syrlig. Karakterene fortsatte å synke litt. På neste øl ringte juleølbjellene hos enkelte. Et godt balansert bokkøl, sødme karamell, med industrielt preg men likevel gode smaker. Kunne det være Aass Vellagret? Ja det kunne det! Karakterene gikk opp igjen, og dette var kveldens beste til nå.

I Juleølteststatuttene står det at hvert år må det smakes minst to øl fra bryggerier som aldri har vært representert i Juleøltesten tidligere. Når vi nærmer oss 50 ulike norske bryggeri, så ligger det i kortene at vi beveger oss litt i periferien av juleølnorge. Øl 5 var fra et nytt bryggeri; Eucharist Brewing. Eller bryggeri og bryggeri, Eucharist får etter det vi har forstått brygget ølet sitt hos noen andre, men uansett va Singularity neste øl ut. Dette falt ikke helt i smak, tynnere og lettere enn de forrige ølene. Det kom et nys fra han i smakspanelet som reagerer på humle, så det var nok noe slikt inne i smaksbildet her også. Uansett så ble Eucharist årets beste nykommer, men mer om det senere.

En tydelig stolt og beveget Trond fikk så utmerkelse for å ha deltatt i sin 10. juleøltest. Trond har delttatt i Juleøltesten siden 2013, men siden han er svaksynt så hadde han i en periode utfordringer med å se riktig i kalenderen og stod over flere tester i perioden 2015-2017. Etter han fikk lesebriller har han møtt opp hvert år, og ble endelig forfremmet til SeniorSmakar.

Deretter kom to gode øl. Først et nytt øl fra RYGR; Mørketid. Et bokkøl en seniorsmakar oppsummerte som «Veldig lys, men la deg ikkje lure for den var julete og fin!». Flere i testpanelet tippet belgisk stil på denne, med god sødme, karamell, frukt og nøtter. «Slapp MØFF, men veldig bra», skrev en annen seniorsmakar, uten at vi helt vet hva det betyr. Karakterene var høye, og enda høyere skulle de bli.

Erik ser veldig fornøyd ut med sitt valg under avdukingen, og ølet som ble beskrevet som «kraftig, litt alkoholisk, krydder, lang ettersmak. God til k**ost og kokosmelk, søt og deilig.» Dette var Ægir – Fimbul. Dette ølet er en tidligere testvinner (2019), og panelet satte tydeligvis fortsatt pris på dette. Kveldens høyeste score så langt, og det skulle til slutt holde til pallplassering for Ægir.

Neste øl derimot falt helt igjennom. Dårlig på lukt, tynt og ubalansert. Pluss enkelte kommentarer som ikke egner seg på trykk.

Jonas gruer seg til å avsløre hvilket øl han har valgt. Skulle det bli karantene både for han og ølet neste år?

Salikatt Julebukk var den (u)heldige. Men ølet klarte såvidt å holde seg over de to nederste plasseringene som gir karantene neste år, og Jonas kan trekke et lettelsens sukk.

Neste øl ble noe bedre, men ikke mye. Et øl som luktet katteskit, og smakte stram østtysk tøs. Det trenger strengt tatt ikke være negativt, men ølet spriker litt, og igjen viste det seg at Kinn Tomasmesse ikke gjør seg best i en lineup, men kanskje bedre alene. Akkurat som stramme østtyske tøser.

På neste øl skjer det noe…! Lysene på juleølgenseren til Eivind skrur seg på. Hadde det vært OleB sin genser hadde vi vært i Rackhouseland, men OleB har ikke engang på seg julegenser, og ikke er det Rackhouseøl med i testen. Et par karer på nordsida av bordet himler med øynene i fryd og glede, de tror de vet hvilket øl de gleder seg over (red anmrk: de tok feil..) «Sjukt nais, full fyr i peisen. Søt og kraftig, kanskje fatlagret», etterfulgt av «….men er det juleøl?». Juleøl eller ikke. Testens andre øl fra Monkey Brew, Lucifer gjorde et kjempeinntrykk på panelet og en meget sterk karakter sendte også dette ølet på pallen. Skulle det ende helt øverst som i fjor?

Neste øl ble også en høydare. Ikke minst for en nyutnevnt seniorsmakar , som fortsatt i ren gledegledegledesrus klarte å få plutselig væske i skrittet. Slikt skjer, og heldigvis fikk han litt hjelp med å tørke seg etterpå. Om det var tørkingen som gjorde at Atle plutselig fikk anissmak i ølet sitt vites ikke. Igjen et meget kraftig øl med mye sødme og alkohol. Igjen litt lakris. Dette var et øl som har gjort det bra tidligere, og som gjorde det bra igjen, på tross av en ny kommentar om «…men er det jul!?». NøgneØ – Ekstra God Jul gjorde nok en god innsats i juleøltesten.

Neste øl ble ikke like godt mottatt. Langt derifra. Flere i testpanelet mener bestemt at Haandbryggeriet – Allfather må ha vært infisert. Skum som forsvant umiddelbart og veldig syrlig. Og dertil dårlige beskrivelser. Feil kan skje selvsagt, men karakterene ble ikke spesielt gode. Hadde det ikke vært for at enkelte i smakspanelet er glade i surøl så hadde det endt med karanteneplassering.

Neste øl ble derimot et ekte surøl, og en liten overraskelse fra Juleølkretstinget. Barrel Aged Missile Toe fra Cervisiam er en fatlagret berliner weisse, og dette er som alle vet ikke tillatt i juleøltesten, men ble servert som et pauseinnslag for å resette litt smaksløkene etter tunge juleøl.

Oddbjørn kom så inn med to mugger med et rekordlyst juleøl. Hva i alle dager kunne dette være? «Død og fordervelse» i følge enkelte (egentlig de fleste). «Smaker høgg.» «Noen er glad i toeren, men dette er største drittet jeg har smakt». osv..  Enkelte var noe mer diplomatisk og konkludert høflig med «Nei.» i kommentarfeltet. Dette var en nykommer, Oslo Brewing Company med Casked in Gold. Vi unnlater å spekulere i hva dette egentlig skulle/burde være, men to terningkast null og generelt lave karakterer ga snitt score 0.97 noe som er dårligst i juleøltestens tusenårige historie, og dermed klar sisteplass i årets test.

Neste øl var enda en nykommer. Christiania Bryggeri – Fatlagret Julesnadder. En skulle tro at det var gunstig å komme etter forrige skandaleøl, men det var ikke så veldig mye forbedring å spore. Et mørkere øl, litt syrlig, såvidt drikkendes men fortsatt rævøl ble konklusjonen blant ekspertene.

Enkelte prøver å døyve rævsmaken med spise en liten bit blåmuggost hele blåmuggosten

Nå skulle man kanskje tro at testen og testerne har sklidd helt ut, men de har de selvsagt ikke. Seriøsiteten er alltid på topp, og heldigvis fikk vi et godt øl i glasset igjen. Himmelske safter, søt, fatlagret? Et mørkt og kraftig og deilig øl. » MEN ER DET ET JULEØL!?» .  NøgneØ – Postludium sørget for etterlengtet god stemning rundt bordet, Postludium er en barleywine lagret på bourbon og lønnesirupfat og er en liten dessert i seg selv, og passer godt til både julekaker og marsipan. 4,77 i snittkarakter og 4.plass ble det til slutt for dette ølet.

Men så… et øl enkelte hevder de kunne laget bedre selv ved å tisse på flasker. Ogenda  mindre flatterende bekrivelser. Nok en Julebukk, denne gangen fra lokale Slogen Bryggeri. Et øl hvor den mest positive kommentaren var «unødvendig». Det blir nok et år i karantene for Slogen..

Jonas ga karakter «slapp nissepung» til Slogen – Julebukk

Kveldens siste øl var en fatlagret variant av fjorårets overraskelse Julemysteriet fra EC Dahls. Det er en utakknemlig oppgave å komme sist i en juleøltest, men selv om den ikke ble rangert like bra som i fjor kom de greit gjennom årets test også. Litt mer anonymt enn de kraftigste ølene, men lite feil her og kan nok nytes igjen for seg selv en annen kveld.

Etter en runde med EDB-apparatet ble årets offisielle resultatliste produsert, og den sier at Monkey Brew – Lucifer ble testvinner for andre år på rad. Vi gratulerer! På 2.plass kom Ægir – Fimbul og siste øl på pallen ble NøgneØ med Ekstra God Jul.  Det blir karantene (igjen!) på Slogen og nykommeren fra Oslo Brewing.

Kvelden ble avsluttet med noen stille minutter der alle fikk gått i seg selv og reflektert over egen innsats og hva juleøl egentlig er, før de så gikk hjem, fortsatt i stillhet. Vi takker for innsatsen og er klare til ny test neste år.